Fyldig Gårdsost fra trønderkyr i Namdalen

Slik blir melken fra Namdalen til digg og fyldig ost på ditt frokostbord.

Har du smakt vår store nyhet Gårdsost? Vi er stolte av den fyldige osten laget av melk fra frodige Namdalen. Gårdsost er utviklet i samarbeid med melkebønder fra området, Marit og Johnny på Ner-Brørs Gård og Mona Renate på Eid Gård. 

Vi har slått sammen vår felles lidenskap for kuas melk og osten det gir, sånn at vi kunne lage en ost som er ekstra god og fyldig, men som likevel passer på et helt vanlig frokostbord i hverdagen. 
Gårdsost er et resultat av innsatsen fra den norske bonden, melken til kyr fra Namdalen pluss en dose ostegalskap fra vår side.

Nyt fyldig gårdsost med våre enkle oppskrifter

Melkebonden som ikke skulle bli bonde

I det grønne og frodige landskapet i Namdalen går kyrne til Marit og gresser. Marit er vokst opp på et melkebruk, og hadde egentlig bestemt seg for at hun ikke skulle bli melkebonde. Det var for mye jobb. 

Men så falt hun for Johnny. Han hadde vokst opp i et byggefelt og drømte om å bli bonde. Dermed sørget kjærligheten for at Marit endte opp på en melkegård, og det har hun heldigvis ikke angret på.  

– Noen dager er lengre og tyngre enn andre, men alt i alt er det en fin ting å være en del av. Vi får mye nærhet til dyrene og får være med på hele prosessen. Og så er det en jobb som ikke kommer til å forsvinne. Folk kommer alltid til å spise mat.  

Mye har skjedd siden Marit vokste opp på gård. Nå får hun og Johnny hjelp av ny teknologi som en melkerobot, men det ligger fortsatt mye jobb i å produsere god, norsk melk. Til sammen har de nå 200 dyr i fjøset som krever stell. Av dem er 55 melkekyr som leverer omtrent 1.100 liter melk hver dag.

– Til sammen har vi 1.700 kvadratmeter fjøs, der vi fôrer opp både okser og kyr. Alle dyra våre har godt med boltreplass og alle går løse, forteller Marit. 

For det er viktig for Marit og Johnny at dyrene får gå mest mulig fritt. 

– De står ikke fast, men er løse hele tiden. Alle dyra har fri tilgang på fôr og vi prøver å få dem ut så tidlig som mulig på våren og inn så sent som mulig på høsten for å få lengst mulig beitesesong, forteller Marit.

Visste du at….

De fleste bønder bruker utrolig mange timer på å sjekke værmeldingen i løpet av vår, sommer og høst. De er nemlig avhengig av tørre dager for blant annet å få gjort våronn, slå gress og treske korn.

Byjenta som oppdaget bonderomantikken

Mona Renate vokste opp i en småby som en skikkelig byjente. Målet var å komme seg videre til en storby. Men hun kom aldri så langt, for i stedet traff hun Jan Rune som var bonde i vakre Vassbotna. Dermed flyttet Mona Renate ut fra pikerommet og rett inn på gården som 19-åring. 

– Jeg fikk aldri flyttet til storbyen, men jeg har fått oppleve så mye annet, forteller hun. 

– Læringskurven var lang, men Jan Rune har vært tålmodig. Nå har jeg hovedansvar for kalvene og dyrene som går ute på beite. Jeg bruker
mye tid på kos og det å være sammen med dyrene. Jan Rune tar seg av de største dyrene, kvigene og kyrne, papirarbeidet, traktorkjøringen, alt forefallende og alle de gode ideene.

I dag har Mona Renate og Jan Rune 160 dyr på gården, av dem er omtrent 80 melkekyr. Hvert år produserer de cirka 700 tonn med melk. Å ta vare på dyrene er ikke en vanlig åtte til fire-jobb, men døgnet rundt-arbeid der hele familien må trå til. 

Slik ser en typisk vårdag for Mona Renate ut: 

• 07.00: Frokost med familien og sende barna på skolen. 
• 8.30: En kaffe med Jan Rune og planlegge dagens gjøremål
• 09.00: Drar i fjøset og gir kalvene melk, skraper bæsj og strør tørr rasp i liggeplassene til dyrene. Vasker og rydder. Gir alle dyrene gress. Er i fjøset fram til 12.00 mange dager.
• 12.00: Lunsj
• 12.30: Arbeide med gjerder. Mange kilometer med gjerder skal klargjøres både langt oppe i fjellet der kvigene går ute om sommeren og på jordene rundt fjøset der kyrne går.
• 16.00: Middag med familien
• 18.00: Kjøre barna på fritidsaktiviteter
• 19.00: Kveldsfjøs. Det består av å gi kalvene melk, skrape bæsj og noe utkjøring av mat.
• 20.30: Leggetid for minstemann. Da bruker vi tid med han og det er stille i huset fra alle mann en gang mellom 23.00 og 24.00. 

– Det er mye arbeid, men vi deler på jobben og koser oss masse sammen som familie. Jeg får lov til å holde på med dyrene, ta i mot kalver og oppleve gleden når vi slipper ut kyrne om sommeren på beite og det synes jeg er veldig fint, forteller Mona Renate.

Visste du at…

-Melkekua spiser ca 50 kg fôr og drikker opp til 100 liter vann om dagen. Bøndene må derfor hele tiden passe på at kyrne har tilgang på nok fôr og rent vann.

Melk fra kyrne i Namdalen

 
Bøndene på Eid Gård og Ner-Brørs Gård i Namdalen gjør det de kan for at kyrne skal trives best mulig. Det gjør de blant annet ved å la dem gå fritt i området så mye som været tillater det.

Landskapet i Namdalen strekker seg fra kyst til fjell, og er kjent for vakker, men også barsk natur. Herfra kommer det store smaksopplevelser i alt fra den beste laksen til de søteste jordbærene. Vi mener jo også at melken som kommer herfra er noe av det beste du kan få. Vi er kanskje partiske, men det er ikke uten grunn at vi sier det. 

Her får kyrne gå fritt i fjellet og spise det naturen har å by på, et kosthold som blant annet består av friskt og grønt gress. Disse unike forholdene sammen med bondens innsats, bidrar til melk i verdensklasse.

Visste du at...

Kua spiser stort sett hele døgnet? Til og med mens de sover tygger de mat.

Et årlig høydepunkt for både dyr og mennesker er det såkalte kuslippet, når kyrne slippes ut etter vinteren for å beite. Da er det vanlig å se hoppende glade kyr, som tydelig viser begeistring over å få komme seg ut i naturen igjen. 

På østlandsområdet blir kyrne vanligvis sluppet ut rundt 1. mai, mens lenger nordover ventes det gjerne mot slutten av mai-måned. Bøndene er nemlig nødt til å ta hensyn til været, og våren må sette ordentlig inn før kyrne kan få gå fritt ute. Og det er ingen tvil om at de liker seg best ute. 

– Vi merker stor glede blant kyrne når vi slipper dem ut på beite. Det er utrolig fint å få være med på, forteller Mona Renate på Eid Gård. 

Ostepassion for trøndermelk på Synnøves ysteri

Melken fra kyrne i Namdalen trenger ikke reise langt for å bli til deilig Gårdsost. I Synnøves ysteri i Namsos blir melk fra over 150 gårder forvandlet til fyldig og digg gulost. 

Det er ingen hemmelighet at vi i Synnøve er noen skikkelig ostenerder. Vi har tro på at den beste osten kommer fra den beste melken, og melken fra Namdalen er et fantastisk utgangspunkt. 

Kun melk fra norske bønder får lov å slippe inn på vårt ysteri. Melken kjøper vi av Tine, som samler melken fra bøndene i Namdalen. Ysteriet vårt i Namsos kjøper inn 30 millioner liter melk årlig som kommer fra de lokale bøndene - det tilsvarer produksjonen fra 150 norske gårder.

Vi brenner for god ost, men det er ikke mulig å få til uten norske bønder som Mona Renate, Marit og Johnny. Vi er avhengige av at de legger ned mange timer jobb i å ta vare på sine kyr, sånn at vi kan bruke vår kjærlighet og kunnskap til å produsere de beste ostene. 

Fyldig ost med akkurat passe smak

Gårdsost er en perfekt hverdagsost med litt mer smak og masse fylde. Osten er laget på den gode melka fra området og er lagret i tre måneder for smakens skyld. En hverdagsost med litt mer smak, men ikke for sterk for en vanlig brødskive.

Og det er kanskje ikke rart den smaker godt, når bøndene selv har fått være med å bestemme. På gården hjemme hos Mona Renate har den i hvert fall blitt en favoritt blant både store og små.  

– Her har den blitt den nye slageren, og alle synes den smaker helt fantastisk. Alt jeg har hatt med hjem har blitt spist opp, ler hun. 

Vil du lære deg hele sangen? Hør den her!